Den magiske hverdagen!

En “vanlig”, magisk dag på Fjøset 🙂

Klokka er halv syv på morran og jeg låser meg inn i barnehagen. Det er så stille, altfor stille. Snart skal avdelingen fylles med “små-store”, tilstedeværende og lekende 1 og 2-åringer.
Barnehagen åpner og det første barnet kommer snikende inn. Du prøver å gjemme deg litt bak mamma, det er tryggest der. Men ett lite smil eller en hyggelig kommentar er ofte det som skal til for å bryte isen og smilet blir gjengjeldt. Magisk 🙂 Det er ofte litt trist når mamma eller pappa drar og det helt greit lille venn. Så klart det er trist når det tryggeste du vet om går, men heldigvis er jeg så heldig at jeg kan være din nummer to. Jeg lover jeg skal leve opp til å fortjene den respekten.

Barn nummer to og tre kommer og det er herlig å se gjensynsgleden som er så ekte. Dere finner fort noe å leke med. Det kan mange ganger være de samme tingene og dere blir uenige. Ofte er dere flinke til å finne ut av det, men til tider kan det være litt vanskelig. Da er det godt at jeg kan være til hjelp og veilede dere gjennom. Det er trossalt deres lek og det er kun dere som vet hvordan den skal være. Dagen før har vi hengt opp noe bilder av bukkene bruse på veggen og dere snakker ivrig om det dere ser. Samtidig kommer flere barn og vi blir mange i samtalen. Det er en magisk situasjon, hvor vi alle er samlet om ett felles fokusområde. Og alle bidrar på sin fine måte.

Nå er det frokosttid og alle stormer mot kjøleskapet. Det er ikke alltid like lett å vente på tur, men dere har blitt så flinke og vet med sikkerhet at du omsider får hentet matboksen din.
Forventingsfulle sitter dere ved bordet. Hvem skal velge farge på tallet i dag? I dag ble det din tur og stolt forteller du oss hvilken farge vi alle skal telle til. Energisk sier du at i dag skal vi telle til rosa. Det yndlingsfargen din og noe trygt for deg. Alle finner fram fingrene sine og teller med til tallet tre som er rosa.

Frokosten er nå godt nede i magen deres og sammen ble vi enige om at vi skulle gå ut å kjøre motorsykler. Det er klart at når man er ett og to år er alt veldig virkelig og ting skal skje NÅ. Porten ut til gangen ble plutselig som en liten mur for deg, når du måtte stå på motsatt side å vente på tur. Det ble veldig trist, men du trenger bare en bekreftelse på at det er det helt greit være det og ett betryggende svar på at det er din tur snart. Ute leker vi sammen, skaper gode minner som føles på kroppen. Dere er så flinke til å inkludere hverandre og jeg er så stolt av alt dere får til. Så stolt å få lov til å ta del i deres gleder, frustrasjoner og undringer.

Resten av dagen løper av sted med lunsj, hviletid, lek, glede, kos, frukt, rutiner og litt lek til. Sånn går nå dagene våres. De magiske dagene 🙂

Tusen takk for at jeg får lov til å være en del av de.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *